I EN LITEN BY helt nede ved grensa mot Sverige så bor det 7 rare onkler. De spiller i et band som heter Onkel Tuka. Det navnet har bandet fått fordi i riktig gamle dager så var det en mann som aldri fikk gjort det han skulle. Alltid sa han at han skulle gjøre det neste uke – eller «te uka» som han sa på «Haldensk». Dermed begynte folk å kalle ham «T Uka» som etter hvert ble til Tuka.

Onkel Tuka har gitt ut 9 album; 7 plater for voksne og 2 plater for barn.

Barneplatene heter «Musekongen blues» (2013) og «Sinnabrus blues» (2018). 

«Musekongen blues» var nominert til Spellemannprisen i 2013 i kategorien beste barneplate. To år før det vant Onkel Tuka prisen i kategorien country med platen «Hvit honning»

Sangene «Det er ikke lett å være søt når man er sur», «Lei av Pappa», «Raketten til Kim» og «Æsj og fy»  vil garantert sette fantasien i sving hos både barn og voksne. Bandet er kjent for engasjerende konserter. Ofte ender det med at en skokk barn (og noen mødre) joiner på scenen i ellevill allsang! Onkel Tuka spilles ofte på NRK Super og har morsomme underlige tekster og gode melodier.

Onklene ljuger og skryter og tuller og fjaser så har de laget 3 regler som alle må følge:

  1. Man skal kunne klokka.
  2. Man skal kunne det man driver med (øve, øve og øve!)
  3. Man skal være hyggelig.

Besetning:

Omar Østli: Gitarer og kor

Lazy Lars: Bass og kor

Donny Dasken: Trommer og kor

Kjell Pop: Mandolin og kor

BanjoRino: Ja, nettopp … banjo

Snorre Rønneberg: Fele og kor

Håkon Ohlgren: Vokal

Hvis man ønsker å bli litt mer kjent med figurene i bandet …:

ONKEL ÅSMUND (Donny) lærte seg å spille tromme ved å spenne et skinn, tatt fra en sjelden hvit elg, over en bilfelg fra en 1920-modell Nash. Noen ganger reiser han på fisketur med en stor heisekran i stedet for fiskestang. Favorittfisken hans er hai og det er ikke uvanlig at han rir på store haier gjennom gågata i Halden. Onkel Åsmund er ikke så glad i å klippe håret. Han synes at de snakker så rart hos frisøren. Heldigvis har han krøllete hår.

ONKEL OMAR (Omar) spiller gitar og har verdens største hode. Det har han fordi han en gang holdt pusten i 5 minutter mens han tenkte alle tankene sine samtidig. Omar har en hvit bil og i den bilen finnes alle dyr i hele verden. Alle dyrene tror at Omar har overnaturlige evner. Det er faktisk mange mennesker som også tror det. Hva tror du? Omar er veldig glad i å klatre i trær og treffer du ham på gata så må du bare ta ham i handa og leie ham bort til nærmeste tre.

ONKEL LARS (Lazy) heter egentlig Lars Ivar, men vi kaller ham for Lazy Lars fordi han er så glad i blues. Blues er en type musikk som handler om gode menn som ikke har det så bra. Men så spiller de blues og så får de det bra igjen. Lars spiller bass. En gang kjørte han en motorsykkel rett inn i en vegg slik at noen av fingrene hans ble stive og rare. Det er derfor han ikke liker å spille kontrabass.

ONKEL RINO (BanjoRino) spiller Banjo så vi kaller ham bare for BanjoRino. Rino sin aller aller beste venn er banjoen. Når han legger seg om kvelden så ligger alltid banjoen ved siden av ham. Rino sier at han ofte kan gå hele dagen og tenke på jenta si, men det som skjer når han sovner er at han drømmer om banjoen sin. Hvis du går over bybrua i Halden og hører rare toner – så er det helt sikkert bare Rino som står under brua og spiller.

ONKEL KJELL POP (Kjetil) spiller mandolin og heter egentlig Kjetil. I gamledager var Kjell Pop rocker. Den første gangen vi traff ham hadde han blått hår og en hund som het Pop-off. Da spilte han gitar. En gang så ble han borte i et års tid og ingen visste hvor han var. Noen sa at han var blitt indianer. Andre trodde han hadde blitt kokk. Sannheten var at han hadde bestemt seg for å bli flink til å spille mandolin.

ONKEL HÅKON (ljugærn) synger og hopper opp og ned og vifter med armene og tramper i utakt. Han ljuger og han ljuger, men han vil aldri innrømme det. En gang så påstod han at et uendelig tall ikke kunne være større enn et annet uendelig tall. Til og med mora hans sier at man ikke skal høre på ham. Det er han som har skrevet tekstene på denne plata sies det, men egentlig så er det de to barna hans, Olivia og Wilma.

ONKEL SNORRE spiller fele og det gjør han skikkelig bra også. Første gangen vi møtte ham så hadde han snublet og ramla oppå fela si sånn at den hadde sprukket og lå i flere deler. Vi hjalp ham opp på beina, trøsta ham og sa at hvis han limte sammen fela si så skulle han få lov til å være med på neste konsert. Da han var liten så lærte han å spille av noen med et så rart navn at vi nesten ikke klarer å skrive det riktig, men vi tror det skrives sånn: Barratt Due.

Bil med på messa!

Kjøp billett nå!

Kjøp billett